Gjest Baardsen

Varighet: 1:39 timer

År: 1939

Regi: Tancred Ibsen

Hovedpersoner: Alfred Maurstad – Gjest

Vibeke Falk – Anna

Joachim Holst-Jensen – Mons

     En mann er innesperret i et fengsel, han har med seg et sagblad som gjør at han klare å sage av jernstengene i vinduet og rømmer. Hans navn er Gjest Baardsen, og han er uskyldig dømt. På tur til Bergen blir han tatt mens han speller opp til dans med fele, det er den lokale lensmannen og lensmannsbetjenten Johannes. Han lenkes fast til ambolten i smia, for lensmannen har akkurat slaktet og cella er full av kjøtt. Lensmennene skal bare hente litt mat, men jammen greier Gjest og smette ut av lenkene nok en gang og sitter på taket og synger. Siden Gjest og lensmannen har truffet hverandre før, har Gjest rømt fra han før, og det gjør at han ikke vil rømme en gang til før han skal forflyttes til Bergen. Dette setter lensmannen pris på. Gjest får i seg noe og spise, og deretter får han lov til å være med som en hjelpende hånd i slåtten.

     Når arrest forvarer Mons Peder Michelsen kommer, må Gjest kjappe seg med å få på seg lenkene for at de ikke skal bli suspekte. Mons har med sine egne lenker til å frakte Gjest i. Når de kommer til Bergen bli Gjest satt i en enslig celle godt lenket fast i veggen, men slu som han er så spytter han på armen sin og smetter ut av håndjernene. Han har en dirk i skoen og et sagblad i håret, og han begynner å sage seg gjennom taket, for det er ikke noe vindu. Når han er ferdig må han smette inn i lenkene igjen, for det skulle være inspeksjon hver 3. time. Mons kommer sammen med politimesteren. Når de har gått igjen er det rett ut av jernene og ut igjennom hullet i taket. Han overhører en samtale mellom Mons og Herr Reinche, tollbetjent, hvor de diskuterer kravene til Mons. Mons vil gifte seg med dattera til Reincke, Anna. Sammen med det vil han ha pengene Reincke hadde tatt 25 000 daler fra staten, uoppdaget. For når Mons bli gift med Anna går pengene «i arv». Gjest får med seg at pengene er gravd ned i kjelleren til Reincke, med et tomt ølfat oppå.

      Når Mons og Reincke skal hente pengene hjemme hos Anna og Reincke, er pengene borte! Reincke svimer av, og blir lagt i sengen. Han sier til Anna at hvis hun finner pengene igjen, skal hun gi dem til staten, og han dør i sengen. Anna har aldri villet gifte seg med Mons, og hans tålmodighet tar slutt: han legger gulldåsen sin i en av blomsterpottene til Anna. Når

      Når Gjest returnerer til kompisene sine på et skjulested blir han tipset om to gjerrigknarker i Strandvika, gjestgiveren og lensmannen. Han vender nesen dit. Når han kommer dit møter han ei fattigkjerring og spør om han kan få kjøpe noen gamle klær av mannen hans, jo det skulle han få lov til. Han tar på seg klærne og reiser ned til gjestgiveren for å betale et lån som Mons Hansen hadde. Han presenterte seg som Hans Monsen. Lånet var på 40 daler, men de fikk lurt ut godt over 100 daler av Hans, for han spilte dum. Han spurte om husly for natten og et sted for å ha lommeboka. Joda, han skulle få ly, og lommeboka kunne han ha i skapet med alle andre pengene. Dagen etter var alle pengene og alt sølvet borte! Gjest klarer å lure gjestgiveren til å ro seg over på den andre siden av fjorden, og gjest tar med båten tilbake. Han gir de fattige penger av det han har tatt og reiser tilbake til Bergen.

      Når han er kommet til Bergen får han høre at arrest forvarer Mons har fått henne inn på tukthuset på grunn av gulldåsen, han bestemmer seg for å få henne ut. Han kler seg ut som den gamle kjerringa som går rundt på tukthuset for å samle inn ull og andre rester og putter i kurven hun bærer på ryggen. Anna får såre fingre og jobber ikke, hun blir straffet ved å være på en celle en liten stund. Gjest går til cellen og dirker døra opp, putter Anna oppi kurven og dekker henne med ullet. Han får sneket seg ut porten og de er på rømmen. De kler seg ut og flykter langt. Når de blir oppdaget, øker de tempoet. Tilslutt vil de se seg tapt, Anna og Gjest overgir seg til lensmannen og lensmannsbetjenten Johannes, slik at de får dusøren på 300 daler.

      I rettsalen blir Anna frikjent og Gjest blir dømt til døden, men dommeren skulle personlig sende et brev til kongen om frikjennelse av Gjest, med underskrift fra dem som ville.